Østrogendominans: Derfor handler det ikke bare om østrogen

"Du har østrogendominans" er en av de mest brukte, og mest forenklede forklaringene i hormonverdenen. Problemet er at den ofte blir stående alene, uten at noen forklarer hvorfor det skjer. Østrogendominans er nesten aldri et spørsmål om at kroppen din plutselig produserer for mye østrogen. Det er et spørsmål om forhold: østrogen relativt til progesteron, og om kroppens evne til å bryte ned og skille ut østrogenet den allerede har laget. Skal du faktisk gjøre noe med det, må du vite hvilken av de fem vanligste årsakene som gjelder deg.

Hva er østrogendominans egentlig?

Østrogendominans handler spesifikt om forholdet mellom østrogen og progesteron i lutealfasen, andre halvdel av syklusen. Østrogen skal faktisk dominere i første halvdel, det er en frisk og normal del av syklusen. Problemet oppstår hvis østrogen fortsetter å ha fritt spillerom inn i lutealfasen, uten at progesteronet er der for å bremse de stimulerende effektene på livmor, bryst og hjerne.

Det betyr at østrogendominans kan oppstå på to fundamentalt ulike måter: enten ved at progesteronet ditt er for lavt, eller ved at østrogenet ditt reelt sett er for høyt fordi kroppen ikke klarer å bryte det ned og skille det ut som den skal. I praksis er det ofte en kombinasjon.

Årsak 1 og 2: For lite progesteron

Progesteron produseres nesten utelukkende av corpus luteum, den midlertidige kjertelen som dannes av follikkelen etter eggløsning.¹ Ingen eggløsning betyr ingen corpus luteum, og ingen corpus luteum betyr ingen progesteronproduksjon av betydning. Det gir to av de vanligste scenarioene bak østrogendominans:

1. Manglende eggløsning.

   Skjer ikke eggløsningen, dannes det ingen corpus luteum, og dermed lages det knapt noe progesteron den måneden. Østrogenet, derimot, produseres fortsatt av follikler som modnes, og får dermed kjøre på alene gjennom hele syklusen.

2. Eggløsning skjer, men corpus luteum er ikke av god nok kvalitet.

   Corpus luteum har normalt en levetid på 11–17 dager, med et gjennomsnitt på 14. Er lutealfasen kortere enn 9 dager, snakker vi om det som kalles lutealfase-defekt: eggløsning har skjedd, men corpus luteum bryter ned for tidlig og rekker ikke å produsere nok progesteron til å balansere østrogenet skikkelig.²

Begge scenarioene gir samme resultat: østrogen uten nok progesteron til å holde det i sjakk.

Årsak 3, 4 og 5: Svekket østrogen-avgiftning

Selv med god eggløsning og et sunt progesteronnivå, kan østrogennivået bli for høyt hvis kroppen ikke klarer å bryte det ned og skille det ut effektivt nok. Dette skjer i tre trinn, og svikt i hvert av dem er sitt eget scenario for østrogendominans.

Leverens tre faser for nedbryting av østrogener

3. Nedsatt leverfunksjon (avgiftning fase 1 og 2).

Leveren bryter ned østrogen i to trinn. I fase 1 omdannes østrogenet til mellomprodukter av CYP450-enzymer. I fase 2 kobles disse mellomproduktene til stoffer som gjør dem vannløselige nok til å skilles ut, blant annet via en prosess kalt metylering, styrt av genet COMT.³ Har du en variant av COMT-genet som gjør denne prosessen mindre effektiv, brytes østrogenet ned saktere enn det burde, og det hoper seg opp i systemet. Underveis i fase 1 kan det også dannes et mellomprodukt (4-OH-østron) som er mer reaktivt enn det opprinnelige østrogenet, og som trenger at fase 2 fungerer godt for å bli uskadeliggjort.⁴

4. Nedsatt utskillelse via tarmen (avgiftning fase 3).

Etter at leveren har "pakket" østrogenet klart for utskillelse, skal det etter planen forlate kroppen via avføringen. Men et bakteriesamfunn i tarmen, kalt estrobolomet, kan produsere et enzym som heter beta-glukuronidase. Dette enzymet kan "løsne" det ferdigpakkede østrogenet igjen, slik at det tas opp på nytt i blodet i stedet for å skilles ut.⁵ Ubalansert tarmflora og treg avføring er derfor en direkte vei til høyere sirkulerende østrogen, uansett hvor godt leveren gjorde jobben sin.

5. Xenoøstrogener fra miljøet.

Dette er kjemikalier som ikke kommer fra kroppen din i det hele tatt, men som ligner nok på østrogen til å binde seg til østrogenreseptorene og trigge de samme effektene.⁶ BPA og ftalater er blant de mest kjente eksemplene.⁷ Ett spesifikt ftalat, DEHP, er i tillegg satt i sammenheng med anovulasjon, manglende eggløsning, noe som betyr at enkelte xenoøstrogener kan bidra til østrogendominans på to fronter samtidig: de tilfører østrogenlignende signaler utenfra, og de kan samtidig svekke din egen progesteronproduksjon.⁸ Verdt å nevne i samme åndedrag: økt mengde fettvev kan også bidra til høyere sirkulerende østrogen, siden fettceller selv produserer østrogen via enzymet aromatase.⁹

Hvorfor dette er nyttig å vite

Symptombildet er stort sett identisk uansett hvilket av de fem scenarioene som gjelder deg: kraftige eller lange blødninger, ømme bryster, sterk PMS, luteal migrene og forverring av tilstander som er østrogenfølsomme, som myomer, endometriose og adenomyose (se artikkelen om østrogen for en dypere gjennomgang av selve hormonet). Men tiltakene er ikke identiske. Manglende eggløsning trenger en helt annen tilnærming enn en overbelastet lever, og en overbelastet lever trenger noe annet enn en tarm som ikke får skilt ut østrogenet slik den skal.

Skal du faktisk komme deg videre, må du vite hvilket av de fem scenarioene, eller hvilken kombinasjon, som gjelder nettopp deg. Da vet du om du skal jobbe med å støtte eggløsningen din, styrke leverens avgiftning, forbedre tarmhelsen, eller redusere eksponeringen for xenoøstrogener i hverdagen din.

For å finne ut av dette er det flere verktøy og tilnærminger som er nyttige. Først og fremst å tracke syklusen din med registrering av basaltemperatur og cervixslim (her er en gratis guide til hvordan). Da ser du om du faktisk har eggløsning og produserer progesteron. Et nyttig verktøy for å se nøyaktig hva som skjer med hormonnivåene dine er Mira Hormone Monitor, det kan du lese mer om her. En DUTCH-test kan også være nyttig, og gi svar på hvordan kroppen kvitter seg med østrogen.

Men det aller viktigste er å se på dine symptomer og plager i sammenheng med din livsstil og ditt miljø. Identifisere din rotårsak, finne effektfulle tiltak som funker for deg, og faktisk gjennomføre de.

Synes du det høres overveldende ut å gjennomføre dette alene?

Da er du velkommen til å booke en syklusanalyse hos meg. Så hjelper jeg deg igang. Les mer her.

Kilder

¹ StatPearls – Physiology, Progesterone
² Medscape – Luteal Phase Dysfunction
³ Cytochrome P450-mediated metabolism of estrogens and its regulation in human (ScienceDirect)
⁴ Cavalieri – Catechol quinones of estrogens in the initiation of breast, prostate, and other human cancers (PubMed)
⁵ The Role of Gut Microbial β-Glucuronidase in Estrogen Reactivation and Breast Cancer (PMC)
⁶ Xenoestrogens Alter Estrogen Receptor (ER) α Intracellular Levels (PMC)
⁷ A Review of the Impact of Selected Anthropogenic Chemicals from the Group of Endocrine Disruptors on Human Health (PMC)
⁸ The Effects of Phthalates on the Ovary, Frontiers in Endocrinology (PMC) (dyrestudier)
⁹ Metabolic impact of endogenously produced estrogens by adipose tissue (PMC)

⚠️ Disclaimer: Jeg er ikke helsepersonell. Informasjonen jeg deler er kun ment som generell kunnskap, og erstatter ikke individuell medisinsk vurdering. Oppsøk lege dersom du opplever helseproblemer.